Michael er den typen du elsker å hate. Han er alltid i godt humør og haralltid noe positivt å si. Når noen spurte ham hvordan han hadde det,svarte han: "Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger". Han varen naturlig inspirator. Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, varMichael der og fortalte den ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.
Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Michael ogspurte ham: "Hvordan gjør du det?"
Michael svarte: "Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har tovalg i dag. Du kan velge å være godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.
Jeg velger å være i godt humør. Hver gang det skjer noe ille, kan jegvelge å være et offer eller å ta lærdom fra det. Jeg velger å ta lærdom fra det.
Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagenederes eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet. Jeg velgerde positive sidene i livet.
"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.
"Det er det," sa Michael. "Livet handler om valg. Når du kutter vekk alldritten så er enhver situasjon et valg. Du velger hvordan du skal reagerepå situasjonene. Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør. Det er dusom velger om du vil være i godt eller dårlig humør. Til syvende og sister det ditt valg hvordan du lever ditt liv.
"Jeg tenkte over hva Michael hadde sagt. Like etterpå forlot jeg firmaetfor å begynne for meg selv. Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte påham når jeg tok et valg i forhold til livet i stedet for bare å reagere på det.
Mange år senere hørte jeg at Michael var innblandet i en alvorlig ulykkemed et fall på 20 meter fra en radiomast. Etter 18 timers operasjon oguker på intensiven, ble Michael utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen.
Jeg traff Michael omtrent seks uker etter ulykken. Da jeg spurte hamhvordan han hadde det, svarte han: "Hvis jeg hadde det bedre, måtte jegvære tvillinger.
Vil du se arrene?"
Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk ihodet på ham under ulykken.
"Det første jeg tenkte på var velferden til min ennå ufødte datter,"svarte Michael.
"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg. Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve."
"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.
Michael fortsatte, "Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tidenat alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jegså uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynenederes sto det skrevet: "Han er dødsens".
Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."
"Hva gjorde du da?" spurte jeg.
"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål tilmeg", sa Michael. "Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja," svarte jeg. Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.
Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften". Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død."
Michael overlevde takket legenes dyktighet, men også på grunn av sin fantastiske holdning.
Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, trossalt, alt.
"Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vilbekymre seg for seg selv.
"Hver dag har nok med sin egen plage." Matteus 6:34
Egentlig er dagen i dag den morgendagen du bekymret deg for i går.